BRUNST VIL SELVFØLGELIG IGJEN VÆRE Å TREFFE PÅ VILLMARKSMESSA PÅ LILLESTRØM. Standen vår er større enn noen gang, og vil være fylt opp med mengder av jaktutstyr. Her vil du finne MESSAS GARANTERT STØRSTE UTVALG I LOKKEFLØYTER til grompriser – i tillegg til en mengde nyheter. Vi nevner raskt:
LAFAYETTE JAKTRADIOER
SORDIN HØRSELVERN
VILTKAMERAER
VAKUMPAKKEMASKINER
MØT MARTIN BRENNE PÅ LØRDAG OG SØNDAG. Martin er kjent fra flere filmprosjekt (både bak og foran kameraet) og er en usedvanlig dyktig og allsidig jeger. Martin har lang erfaring med variert lokkjakt – og er en garantist for riktig veiledning.
Lokke-Tom lokker som kjent det meste: rådyr, hjort, kråke, ravn, nøttekrike – og gås… Disse gjessene derimot snek han seg innpå og felte etter endt bukkejakt. Og siden Voffe ikke var på plass – så måtte Tom apportere selv. Vel done Tom! Gleder meg til gåsefileter!
Vidar Grindal har vært så heldig å oppleve noe uvanlig. Naturligvis var den ivrige bukkejegeren på post etter storbukken på åpningsdagen. I hvert fall håpet han på nettopp det – en storbukk… I stedet fikk han besøk av skogens store katt. Vidar forteller at det var en spennende opplevelse – og at det ble lokket med Nordik Roe. Vi tror så gjerne at opplevelsen var spennende. Og superartig er det at han klarte å fotografere gaupa ved å sette kameraet bak kikkertsiktet. Gaupa ser dere nede til venstre for siktepunktet. Smart gjort! Selv skulle jeg gjerne byttet ut en storbukk mot synet av ei gaupe. For ikke å få det på film…
Det er påfallende hvor enkel lokkjakt til tider kan være. Og hvor vanskelig… En faktor som spiller sterkt inn er om bukken er sammen med en geit eller ei. Har bukken damebesøk kan den være svært vanskelig å ha med å gjøre. Det er som bukken tenker: Hvorfor gi slipp på det jeg har kun for å jage en annen….? Bukken er jo i den situasjonen han i denne tiden aller helst vil være i – sammen med en parringsklar geit. Og dermed parre seg. Gang på gang.
Selv om geita er parringsklar har hun også annet å tenke på: kalvene! Mens dansen med bukken pågår blir kalvene «parkert» i nærheten. Dette er noe lokkjegeren kan utnytte. Start lokkingen gjerne med 3-4-5 hetslyder, og hvis ingen ting skjer etter små 5-10 minutter så kan du dra esset ut av ermet: kjør på med en relativt lang serie med skarpe skrik. La det lyde som om en kalv er i ytterste nød. Smør på med lidelse – høyt og tynt! Piii, piiii, piiii, piii, piiii, piii, piiii, piii, piiii…..
Jeg kan nesten garantere deg at geita gir bukken fyken på flekken – til tross for at denne kan gjøre sitt ytterste for å forhindre geita i å forlate ham – nettopp for å beskytte kalvene sine. Og hvis bukken ikke klarer å stoppe henne, vel – så følger han etter… Disse skarpe og gjentatte «pipelydene» kan utføres både med Buttoloen og Hubertusfløyta, men det er ingen tvil om at Nordik Roe gir skarpest og høyest «nødkrik». Men for all del: ha rifla til skulderen og følg med! For her går det unna – og bukken er å forvente i hælene på geita.
Nå som bukkejakta nærmer seg vil jeg tro mange er ute og sjekker terrenget. I hvert fall håper jeg så. For det er nå det begynner å skje! Litt avhengig av lokalitet er enten brunsten i starten – eller i full gang. Her ved Jessheim er det i hvert fall fart på dyrene….
Selv om jeg sant nok er ute så godt som hver eneste kveld i disse dager, må det innrømmes at jeg var enda ivrigere før om årene. Men det har også sin grunn…. Jeg har lært! Jeg har lært at også bukken lærer…. Fra nå av er det ikke snakk om å “prøvelokke” i terrenget. Noen lokketurer blir det likevel – i skogsområder hvor jeg med sikkerhet vet at det ikke tillates jakt…. Selv om det fremdeles er noen uker til bukkejakta så er jeg overbevist om at en bukk som har blitt lokket inn – og rundlurt – en eller flere ganger – er langt vanskeligere ved neste forsøk. Men selvsagt – unntak forekommer. Ved en plass lokket jeg inn den samme grinebiteren gang på gang.
Noe av den samme regelen tar jeg konsekvent i bruk ved jaktstart. De tidligere observasjonene har gitt meg klare signaler om hvor bukk finnes. Noen plasser er sikre – år etter år. Selv om en bukk skytes vekk – dukker en annen opp neste vår. Og sparkegropene og feiingene står gjerne på samme plass. Men andre steder kan det variere – full fres det ene året – lunkent det neste….
Er en grombukk observert – og vindretningen er gunstig premieremorgenen så utnyttes selvsagt den muligheten først. Superbukk eller ei – det er vinden som bestemmer!
Men – noe av det viktigste hvis du ikke lykkes ved første forsøk: Ikke fortsett å gnu på samme posten! La heller posten hvile et par dager eller tre… Bukken går ingen vei.. Derimot kan du nærmest være sikker på at den ikke viser seg hvis du tråkker inn og ut i demring, mørke eller skumring gang på gang. Man trenger ikke slå lens på posten for å sette spor… Du kan synes – uten at du ser bukken – og ikke minst: du avsetter duftspor fra åndedrett, kropp, klær og støvler. Jo flere ganger det ” går rutine” i din postering – jo lettere er du å avsløre. Jeg pleier å si at for hver resultatløs postering på samme sted halveres sjansene dine for å lykkes. Du møter dårligere og dårligere odds…
Selvsagt avhenger dette av postvalget. Har du en post hvor du garantert kommer deg uforstyrret inn – og ut – så gjelder ikke regelen. Men slike poster er som kjent i mindretall. Men hvis du lokker er du tilbake til start igjen…. Lokking er normalt sett alltid best på første post ved første forsøk!
Dagene mot bukkejaktstart nærmer seg med stormskritt…. Og snart er det brunst i bukkene! Et terreng er alltid i endring – og det gjelder å følge med i utviklingen. Uansett hvor lang erfaring du har – og uansett hvor mye du kjenner dyrenes foretrukne plasser og ditt eget terreng – så vil du garantert ha stor nytte av å ta deg en tur ut i terrenget. Hogstflater gror igjen. Nye kommer til. Det som var utmerkede poster for to sesonger siden – eller i fjor – kan være nærmest håpløse i år. En kvistøks er utmerket til å fjerne småbusker og kvist, mens en grov sag fikser de noe grøvre buskene.
Har du jakttårn plassert i terrenget kan det kanskje være på sin plass å flytte dem til et nytt sted… Uansett så bør tårnene sjekkes. Står det støtt? Er setet fullt av kvae? Kan utsikten fra tårnet bedres? Har noen av plankene løsnet? Er sikringstauet i orden? Det er regelrett flaut å oppdagene disse manglene i halvmørket 10 august…
Pierre Aker har jaktet hjort i mer enn 20 år, men maken til hjorteterreng, situasjoner og mengde brølende hjortbukker har han aldri tidligere opplevd. Det er regelrett helt rått – og alt er festet på film.
Hjortefeber tar deg med på smygjakt, bruk av hund, og ikke minst lokkjakt.
