Som sagt så gjort, vi skulle inn på samme myra kvelden den 12 okt også. Satte oss sammen denne kvelden, samme plass som sist. Sittende å se opp lia, jeg satt til venstre, han til høyre for meg.
Hadde sittet ganske så lenge uten å få mer en ett svar i løpet av kvelden, da det var rett før det ikke var mulig å skyte lengre, hører det grynter borti kanten av myra, brodern sitter med lokken(avskåret 0,5 cola) jeg med med håndkikkerten. Jeg ser plutselig at det står et dyr borti kanten og prøver og hviske til brodern at ”det står det en bukk borti kanten”, han ser selvfølgelig ingenting, da håndkikkerten hans lå fastklemt under rifla. Hører bare bukken brumme og småbrøle når den kommer gående langs myrkanten…Det er nå så mørkt at jeg ikke ser dyret med øynene pga avstanden, men jeg ser den i zeiss 8×56 håndkikkerten.
Jeg klarer ennå ikke å se om den er skytbar, avstanden er nå 80-90 m
Bukken går nå ut til høyre for oss, inn på myra. Nå ser jeg den såpass tydelig at jeg bestemmer meg for at den er skytbar (stor nok), men vi har et lite problem. Begge har riflene stående med tofot og pekende i den rettningen bukken kom innpå myra, dette gjør det noe mer komplisert å flytte børsa lydløst i lyngen fant vi ut… Bukken stopper nå opp igjen og brøler, vi sitter fremdeles pinnende rolig, vel vitende om at vi begge har riflene stående og peke mot der bukken først dukka opp på myra rett opp for oss, nå er den helt ute til høyre.
Litt i villrede om hva søren vi skal gjøre… men brodern bestemmer seg for å brøle og sparke i lyngen- og i det han gjør det, griper jeg muligheten til å kaste meg rundt med rifla. Jeg sitter nå omtrent bak brodern pga plasseringa av hjorten, det smeller så fort jeg finner bogen og ser bukken kaste seg bort i fullt firsprang, for så å bli borte bak kulen på myra. Ingen av oss visste akkurat hva som skjedde der og da…Ligger den der, eller blir det ettersøk i morgen tidlig?
Første tanken som slår meg er ”å søren, det ble langt bak”…. og frykter det verste…….. ettersøk! Vi blir sittende og fundere litt over hva som egentlig hendte .. Det eneste jeg er sikker på er at det var en flott bukk!
Vi finner skuddplassen og et kort utras bortenfor ligger bukken, og fy søren for en fin bukk det var…..
For en spennende jaktopplevelse Vidar!! Den flott bukken, bare og gratulere med en kjempe bukk.
Dette var fine greier gutter! Imponerende smart trekk å brøle og sparke med beina for å få klare å få rifla i riktig posisjon! Tipper således at dere hadde en tofot som var festet i rifla..? Jeg vil anbefale en Trigger Stick…. : – ) Artig historie uansett – og en virkelig fin hjort!
Og i etterkant har vi fått vite at bukken er 10,5 år gammel.
